Freedomain Radio 20 million downloads. The largest and most popular philosophical conversation in the world.
Å Bevise Libertariansk Moral
Hvordan Gjenerobre Høydene
av Stefan Molyneux
Husk at alle mine Lew Rockwell-artikler nå er tilgjengelige via potcast – bare klikk her, og klikk så på MP3-filene – eller bare last ned Juice (eller bruk ditt eget favorittprogram til podcasts) og legg meg til (http://feeds.feedburner.com/FreedomainRadio) på feed-listen!
En av de sentrale utfordringene man møter som libertarianer, er behovet for å bevise at libertariansk moral har universelt rett, mens statistisk og kollektivistisk moralteorier tar feil. Inntil moralske regler blir utsatt for den samme strenghet og logikk som andre forslag, vil vi for alltid bli hindret av subjektivisme, politiske fordommer, og argumentet over effekt.
Hvorfor er denne tilnærmingen så viktig? Hvorfor bry seg med den hårreisende oppgaven det er bygge et logisk rammeverk for etterforskning av moralske regler – og den enda mer hårreisende oppgaven det er å forsøke å viderebringe dette rammeverket til andre? Vel, som jeg har argumentert i tidligerer artikler, har frihetsbevegelsen gjort utrolig små fremskritt gjennom historien. Von Mises skrev frøverker som motbeviste sosialismens og kommunismens økonomiske effektivitet på 1920-tallet – nå, åtti år senere, sklir vestlige samfunn fremdeles inn den evig ekspanderende statsmaktens, evig økende offentlig gjelds, og fallende økonomiers forutsigbare myr. Selv om frie markedsøkonomiske teorier har gjort noen fremskritt innad i akademia (og til og med i populære medier!), har de ikke gjort noe for å bremse – for ikke å snakke om å reversere – den konstante veksten av statlig makt.
Slik jeg ser det er årsakene til dette enkle: libertarianere har aldri vunnet et argument over moral. I disse dager er det ingen som argumenterer for at staten er mer effektiv enn det frie markedet, eller at kommunisme vil frigjøre oss, eller at privat eiendom er tyveri. Alle de gamle sosialistiske shibboletene har blitt lagt til hvile – og allikevel støtter folk statsmakt, fordi de mener at statsmakt er moralsk. De fleste mennesker tror at staten tar seg av de fattige, gamle og syke, beskytter oss fra både korporative og militære fiender, utdanner de unge, bygger veier, bla bla bla – vi har alle hørt det samme tullet fra tidenes morgen. Alt vi sier tilbake er at staten er ineffektiv i forhold til disse oppgavene, og at det frie markedet ville gjøre det bedre – og dette berører ikke den sentrale rasjonaliteten rundt statlig makt, som er at folk tror at det er godt.
Våre fiender forstår makten som ligger i å argumentere fra et moralsk standpunkt langt, langt bedre enn vi gjør. De slår seg stadig på brystet med den statlige maktens dyd, og det begynner i barnehagen med miljøvern, «snille onkel politi» og behovet for å «barnesikre» alt. Verden er farlig, hører barna, og kapitalister vil drepe deg med smog, men din kjære regjering er alltid ivrig etter å tjene, hjelpe og beskytte. Barn erfarer først statlig makt gjennom faste, snille og vennlige lærere – så hvordan skulle de kunne se og legge merke til volden som støtter opp under staten?
Hvordan kan vi bygge motstand mot dette? Hvordan kan vi best arbeide for å omgjøre den endeløse propagandaen fra skole, media og fordommer til fordel for staten?
Ved å lære fra historien. For å vinne et slag, må man først spørre seg: Hvordan har slike slag blitt vunnet før?
Den nærmeste historiske analogien til vår nåværende situasjon skjedde på 1400- og 1500-tallet, under veksten av den vitenskapelige metode. De tidlige pionerene som etterlyste en rasjonell og empirisk tilnærming til kunnskap møtte alle de samme fordommene som vi møter i dag – den samme irrasjonaliteten, den fastsatte makten til kirken og staten, mystiske og subjektive «absolutter», og tidlige barrierer i utdanning. De som fremmet rasjonalitet og empiriske observasjoner over mystisk «innsikt» og bibelsk fundamentalisme, møtte bestemt motstand fra de som bar både kors og sverd. Mange ble torturert til døde som kjettere for deres intellektuelle ærlighet – vi står overfor langt mindre risiko og burde således være langt modigere når vi fremmer det som er sant over det man tror.
For å kunne angripe den falske moralen bak statlig makt, må vi starte fra begynnelsen, akkurat som de første vitenskapsmenn gjorde. Francis Bacon argumenterte ikke at den vitenskapelige metoden var mer «effektiv» enn bønn, bibeltekster eller sultfremprovoserte «syn». Han sa ganske enkelt at hvis vi vil forstå naturen, må vi observere naturen og lage logiske teorier – og at det ikke finnes noen annen vei til kunnskap.
Vi må ta den samme tilnærmingen når vi skal definere og kommunisere moral. Vi må begynne å bruke makten og legitimiteten til den vitenskapelige metode for å bevise esistensen og universaliteten til moralske lover. Vi må starte fra begynnelsen, bygge opp logisk, og avvise enhver irrasjonell og ikke-empirisk erstatning for sannheten.
Hvordan ser dette ut i praksis? Alt vi trenger å gjøre er å etablere følgende aksiomer:
· Moral eksisterer.
· Moralske regler må være like for hele menneskeheten.
· Jo mer konsis en moralteori er, jo mer valid er den.
· Libertarianisme er den mest konsise moralteorien.
· Derfor er libertarianisme den mest valide moralteorien!
Virker det som en umulig oppgave? Gi meg rundt tre tusen ord, så kan vi i hvert fall prøve oss på de tre første.
For å ta det fra begynnelsen... eksisterer moralske regler – eller konsekvent foretrukket menneskelig oppførsel – overhode?
Det er bare to muligheter når det gjelder moralske regler, akkurat som i logisk vitenskap. Enten eksisterer moralske regler, eller så gjør de det ikke. (I fysikk er spørsmålet: Enten eksisterer fysiske regler, eller så gjør det ikke.)
Hvis moralske regler eksisterer, hvor eksisterer de? Helt klart ikke om materiell realitet, som ikke inneholder eller adlyder en eneste moralsk regel. Moralske regler er forskjellige fra fysiske lover, akkurat som den vitenskapelige metode skiller seg fra gravitasjon. Materie adlyder av natur gravitasjonslover eller termodynamikkens andre lov, men «Du Skal Ikke Drepe» er ikke skrevet inn i naturen noe sted. Fysiske lover beskriver hvordan materie oppfører seg, men inneholder ikke et eneste påbud. Vitenskapen sier at materie oppfører seg på en spesiell måte – aldri at det burde oppføre seg på en spesiell måte. En gravitasjonsteori beviser at hvis du dytter en mann utfor en klippe, vil han falle. Den forteller deg ikke hvorvidt du burde dytte ham eller ikke.
Dermed kan det ikke sies at moralske regler eksisterer i materiell virkelighet, og de adlydes heller ikke automatisk som fysiske lover gjøres – noe som ikke betyr at moralske lover er falske eller irrelevante. Den vitenskapelige metode eksisterer heller ikke i materiell virkelighet – og er også valgfri – men er verken falsk eller irrelevant.
Å benytte seg av den vitenskapelige metode på moralteorier, vil gi de samme fordelene som å benytte seg av den vitenskapelige metode på fysiske teorier gjorde. Før fremveksten av den vitenskapelige metode, var materienes oppførsel et resultat av de subjektive innfallene til guder og djevler – akkurat som moral er nå. Vulkaner fikk utbrudd på grunn av at fjellguden var sint; god innhøsting var et resultat av menneskeofringer. Man trodde ikke at det eksisterte noen som helst absolutte fysiske lover som begrenset viljen til gudene – og således kunne vitenskap aldri utvikles. De som tjente på å definere fysiske lover – for det meste prester og konger – kjempet mot at fysiske lover skulle underlegges fysiske teorier, akkurat som de som tjener på å definere moralsk realitet som subjektiv – for det meste politikere og soldater – kjemper mot at moralteorier skal underlegges den vitenskapelige metode.
Fremveksten av vitenskapelig sannhet var et resultat av fremveksten av den vitenskapelige metode, som var en metode for å separere nøyaktige fra unøyaktive teorier ved å utsette dem for to sentrale tester: konsekvent logikk og empirisk obervasjon – og å alltid la konsekvent logikk være underlagt empirisk observasjon. Hvis jeg foreslår en perfekt konsekvent og logisk teori som sier at en stein vil stige oppover når den kastes fra en klippe, enhver empirisk tekst beviser at min teori er falsk, siden observasjon alltid trumfer teori.
Et annet aspekt ved den vitenskapelige metode er troen på, siden materie består av en sammensetning atomer med felles, stabile og forutsigbare egenskaper, at oppførselen til materie også må være felles, stabil og forutsigbar. Dermed må eksperimenter kunne reproduseres på forskjellige steder og på forskjellige tidspunkter. Jeg kan ikke si at min «stenen stiger»-teori er sann for bare én type stein, eller på dagen jeg testet det, eller på et spesielt sted. Mine teorier må beskrive oppførselen til materie, som er universell, felles, stabil og forutsigbar.
Til slutt er det en felles akseptert regel – noen ganger kalt «Ockhams Barberkniv» - som sier at av to forklaringer, er den enkleste sannsynligvis den mer nøyaktige. Før den kopernikanske revolusjon, når Jorden ble sett på som universets sentrum, medførte den retrograde bevegelsen til Mars når Jorden passerte den i sitt omløp rundt solen et enormt problem for det Ptolomeiske systemet for astronomiske kalkuleringer. «Sirkler inne i sirkler» multipliserte enormt, noe som ble fjernet ved ganske enkelt å plassere solen i midten av solsystemet.
Dermed må enhver vitenskapelig være (a) universell, (b) logisk, (c) empirisk verifiserbar, (d) mulig å reprodusere og (e) så enkel som mulig.
Og metoden for å bedømme og bevise en moralteori er akkurat det samme som metodologien for å begrunne og bevise enhver annen vitenskapelig teori.
Det første spørsmålet vedrørende moralteorier er: hva er de? For å si det enkelt, er moralteorier et sett regler som hevder å nøyaktig og konsekvent kunne identifisere foretrukket menneskelig oppførsel, akkurat som fysikk er et sett regler som hevder å nøyaktig og konsekvent kunne identifisere oppførselen til materie.
Det andre spørsmålet som må stilles er om det overhode er noe sånt som «foretrukket oppførsel»? Hvis det er det, kan vi begynne å utforske hva slik oppførsel kan være. Hvis ikke, må vår utforskning stoppe der – på samme måte som utforskningen av «eter» ble avsluttet etter at Eistein beviste at lysets hastighet var konstant.
Å hevde at det er ikke noe slikt som foretrukket oppførsel inneholder et uoverstigelig antall logiske og empiriske problemer. «Foretrukket oppførsel» må eksistere, av fem hovedgrunner. Den første er logisk: hvis jeg argumenterer mot påstanden om at foretrukket oppførsel eksisterer, har jeg allerede vist at jeg foretrekker sannhet over falskhet – akkurat som at jeg foretrekker å rette på de som sier noe som ikke er sant. Å si at foretrukket oppførsel ikke eksistere, er som å skrike noen i øret at lyd ikke eksisterer – det er av natur selvmotsigende. Med andre ord, hvis det ikke eksisterer noen foretrukket oppførsel, så burde man motsi enhver som påstår at det er foretrukket oppførsel. Men hvis noen «burde» gjøre noe, så har man nettopp lagt opp til foretrukket oppførsel. Dermed må foretrukket oppførsel – eller moralske regler – eksistere.
Syllogistisk er dette:
1. Påstanden er: Foretrukket oppførsel må eksistere.
2. Enhver som argumenterer mot eksistensen av foretrukket oppførsel demonstrerer foretrukket oppførsel.
3. Derfor kan ikke noe argument mot foretrukket oppførsel vurderes å være valid.
Hvordan ellers vet vi at moralske regler eksisterer? Vel, all materie adlyder fysiske regler – og alt som er organisk er i tilleg underordnet visse krav, og således, hvis det lever, har det fulgt visse foretrukne oppførsler. Alt som lever, for eksempel, trenger drivstoff og oksygen for å overleve – selv planter søker etter sollys. Enhver levende hjerne, selvfølgelig, er en organisk del av en fysisk verden, og således både må den underlegges fysiske lover og har fulgt foretrukket oppførsel – å argumentere noe annet vil kreve bevis om at bevissthet ikke består av materie, og ikke er organisk – en umulighet, siden den har masse, energi, og liv. Å argumentere at bevissthet ikke er underlagt verken fysiske regler eller foretrukne valg ville være som å argumentere at mennesker ikke er underlagt gravitasjon og kan blomstre uten å spise. Det er derfor umulig for noen å argumentere mot foretrukket oppførsel, siden hvis han er i live og kan argumentere, har han fulgt foretrukne oppførsler som å puste, spise og drikke.
Eller:
1. Alle levende organismer trenger foretrukket oppførsel for å overleve.
2. Mennesket er en levende organisme.
3. Derfor er alle levende mennesker i live på grunn av at foretrukket oppførsel eksisterer og at menneskene har fulgt disse.
4. Derfor forutsetter ethvert argument mot eksistensen av foretrukket oppførstel at foretrukket oppførsel eksisterer.
5. Derfor kan inget argument mot eksistensen av foretrukket oppførsel være valid.
Siden den vitenskapelige metode krever empiriske bekreftelser, må vi også se på realiteten for å få bekreftet vår hypotese – og her er eksistensen av foretrukket oppførsel fullt ut støttet. Nesten alle mennesker tror på moralske regler i en eller annen form. Det er mye uenighet om hva moralske regler inneholder, men alle er enige om at moralske regler er valide – akkurat som at vitenskapelige teorier kan motsi hverandre, men alle vitenskapsmenn aksepterer den vitenskapelige metodes validitet. Å motbevise noe som alle tror på er nesten umulig. Noen kan argumentere at Jorden er rund og ikke flat – som er tilsvarende til å forandre definisjonen av moral – men man kan ikke argumentere at jorden ikke eksisterer overhode – som er som å argumentere at det ikke eksisterer noen foretrukket oppførsel.
1. For at en vitenskapelig teori skal være valid, må den støttes opp av empiriske observasjoner.
2. Hvis foretrukket oppførsel eksisterer, burde menneskeheten tro på foretrukket oppførsel.
3. Nesten alle mennesker tror på foretrukket oppførsel.
4. Derfor eksisterer det empirisk bevis til å støtte opp om eksistensen til foretrukket oppførsel – og eksistensen av slikt bevis motsier forslaget om at foretrukket oppførsel ikke eksisterer.
Det fjerde argumentet for at foretrukket oppførsel eksisterer er også empirisk. Siden mennesker har et nært uendelig antall muligheter for valg i livet, ville det å si at det ikke eksisterer foretrukket oppførsel være det samme som å si at alle valg har lik verdi. Men alle valg har ikke lik verdi, verken logisk eller gjennom empirisk observasjon. For å ta et eksempel: Hvis mat er tilgjengelig, vil nesten alle mennesker spise hver dag. Hvis de selv ikke er utsatt for vold, er mennesker generelt ikke voldelige. Nesten alle foreldre velger å mate og huse sine barn. Det er mange eksempler på felles valg på tvers av menneskeheten, som indikerer at foretrukket oppførsel er vidt utbredt og er en del av menneskelig natur – og det forutsetter at enhver teori som hevder noe annet må bortforklare denne yrende bevismengden.
1. Valg er nesten uendelige.
2. De fleste mennesker gjør veldig liknende valg.
3. Derfor kan ikke alle valg være like gyldige.
4. Derfor må foretrukne valg eksistere.
Det femte argumentet for at foretrukket oppførsel eksisterer, er biologisk. Siden alt organisk liv forutsetter foretrukket oppførsel, kan vi anta at de organismene som gjør de beste valgene er de som oftest overlever. Siden menneskeheten er den mest vellykkede arten, og menneskets mest fremtredende organ er hjernen, må det være hjernen som har bidratt til å gjøre de mest vellykkede valgene. Hjernen har altså, i seg selv, blitt valgt som vellykket nettopp på grunn av sin evne til å gjøre vellykkede valg. Siden den menneskelige hjerne kun eksisterer som et resultat av å ha tatt vellykkede valg, må foretrukket oppførsel eksistere.
1. Organismer overlever ved å utføre foretrukket oppførsel.
2. Mennesket er den mest vellykkede organismen.
3. Derfor må mennesket ha handlet mest riktig basert på foretrukket oppførsel.
4. Menneskets hjerne er dets mest fremtredende organ.
5. Dermed må menneskets hjerne ha handlet mest riktig basert på foretrukket oppførsel.
6. Derfor må foretrukket oppførsel eksistere.
På grunn av problemene beskrevet over, kan ethvert argument mot foretrukket oppførsel avvises.
Siden vi har bevist at foretrukket oppførsel eksisterer, snur spørsmålet om moral. Siden foretrukket oppførsel eksisterer, hvilke teorier kan kvantifisere, klassifisere, forklare og forutse det?
For det første må vi huske at moral er valgfritt. Som vi alle vet er alle mennesker bundet av gravitasjon og trenger mat for å leve, men inget menneske behøver å handle moralsk. Hvis jeg stjeler eller dreper, kommer det ikke et lyn fra himmelen og slår meg til jorden. Moralske regler, som den vitenskapelige metode eller biologiske klassifikasjoner, er kun måter å organisere fakta og prinsipper som allerede eksisterer.
Det faktum at det å følge moralske regler er valgfritt har lurt mange tenkere til å tro at fordi moral er valgfri er den også subjektiv. Ingenting kunne vært fjernere fra sannheten! Levende organismer er en del av den materielle virkeligheten, og materiell virkelighet er rasjonell og objektiv. Å benytte seg av moralteorier er valgfritt, men det betyr ikke at moralteorier er subjektive. Den vitenskapelige metode er valgfri, men den er ikke subjektiv. Å benytte seg av biologiske klassifikasjoner er valgfritt, men biologi er ikke subjektivt. Valg er natur valgfrie, men konsekvensene er det ikke. Jeg kan velge å ikke spise, men jeg kan ikke velge å leve uten å spise. Jeg kan velge å kappe av noen hodet, men jeg kan ikke bestemme hvorvidt de vil overleve uten hode. Moral er dermed valgfri, men effekten av moralske valg er målbare og objektive. Det finnes overhode ingen subjektivitet.
Siden moral eksisterer, er det neste spørsmålet i hvilken grad eller utstrekning moral eksisterer. Som nevnt over er den første testen på enhver vitenskapelig teori at den er universell. På samme måten som teorier innen fysikk må gjelde på all materie, må en moralteori som hevder å beskrive foretrukne handlinger for mennesker gjelde for hele menneskeheten. Ingen moralteori kan være valid hvis den argumenterer at en viss handling er rett i Syria men feil i San Francisco. Den kan ikke si at person A må utføre handling X, men person B må aldri utføre handling X. Den kan ikke si at det som var galt i går er rett i dag – eller vice versa. Hvis den gjør det, er den underkjent og må bli omgjort eller forkastet.
En moralteori må også bestå kriteriet om å være logisk konsekvent for å være valid. Siden oppførselen til materie er logisk, konsekvent og forutsigbar, må alle teorier som involverer materie – organisk eller ikke-organisk – også være logiske, konsekvente og forutsigbare. Relativitetsteorien kan ikke argumentere at lyshastigheten er både konstant og ikke konstant samtidig, eller at det har en hastighet på 300.000 km/s, er ti meter dypt, og samtidig grønt!
Men siden moralteorier må gjelde hele menneskeheten, og menneskeheten er organisk, må moralteori være konsekvent i like stor grad som teorier som omhandler ikke-organisk materie. Alle steiner, for eksempel, må falle nedover, men ikke alle hester må fødes med bare ett hode. Biologi inneholder tre former for «tilfeldighet», som er omgivelser, genetiske mutasjoner og fri vilje. For eksempel: Pudler er generelt vennlige, men hvis de blir slått i årevis blir de sannsynligvis bli agressive. Hester er definert som å bare ha ett hode, men av og til blir en mutert utgave med to hoder født. På samme måten foretrekker de flest mennesker å spise fremfor å sulte – unntatt anoreksikere. Disse unntakene ødelegger ikke hele biologifeltet. På samme måten, siden moralteorier beskriver menneskeheten som helhet, kan man ikke ha de nøyaktig samme kravene til at teorien er konsekvent som teorier som involverer ikke-organisk materie.
Den siste testen en moralteori må bestå, er kriterie om empirisk observerbarhet. Dermed må for eksempel en moralteori forklare den universelt fremherskende oppfatning av moral på tvers av menneskeheten, på samme måte som menneskelig moralske «eksperimenter» som fascisme, kommunisme, sosialisme og kapitalisme. Den må også kunne forklare noen grunnleggende fakta om menneskelige samfunn, som faktumet at statlig makt alltid øker, eller at propaganda tendenserer til å øke når statlig makt øker. Hvis den ikke kan forklare fortiden, forstå fortiden og forutse fremtiden, så feiler den sine egne premisser.
Hvordan ser alt dette ut i praksis? La oss se på hvordan forutsetningene for universalitet påvirker moralteorier.
Hvis jeg sier at gravitasjon påvirker materie, må den påvirke all materie. Hvis bare én liten del materie viser seg å være upåvirket av gravitasjon, har teorien min et problem. Hvis jeg foreslår en moralteori som argumenterer at mennesker ikke burde myrde, må den gjelde alle mennesker. Hvis visse mennesker (som for eksempel soldater) unntas fra denne regelen, da må jeg enten bevise at soldater ikke er mennesker, eller akseptere at min moralteori ikke holder vann. Det er ingen annen mulighet. På den andre siden, hvis jeg foreslår en moralteori som argumenterer at alle mennesker burde myrde, da har jeg reddet en del soldater, men samtidig dømt som umoralske alle de mennesker som ikke myrder noen (inkludert de som blir myrdet!) – noe som helt klart er feil.
Hvis jeg, for å redde dyden til en soldat, forandrer min teori til å hevde at det er moralsk å myrde noen hvis noen andre forteller dem at de skal gjøre det (en politisk leder, for eksempel), da må jeg håndtere problemet rundt universalitet. Hvis politiker A kan beordre en soldat til å myrde en iraker, må irakeren også beordre soldaten til å myrde politiker A, og soldaten kan også beordre politiker A til å myrde irakeren. Dette problemet kan ikke løses, og min teori ville således ikke være valid.
Jeg kan heller ikke argumentere logisk at det er galt for noen å myrde, men at det er rett for andre å myrde. Siden alle mennesker deler felles fysiske egenskaper og forutsetninger, vil det være umulig å ha én regel for en person og den motsatte for en annen person – det er som å foreslå en fysikkteori som hevder at noen steiner faller nedover, mens andre faller oppover. Ikke bare er det ulogisk, det er i direkte motsetning til observerbare fakta om virkeligheten, som er at menneskeheten som rase deler felles karakteristikker, og således ikke kan underlegges motsatte regler. Biologer har ingen problemer med å klassifisere visse typer organismer som mennesker fordi de har felles karakteristikker som er enkle å identifisere – det er bare moralister som synes å ha et problem med dette.
I tillegg, hvis min moralteori «beviser» at den samme mannen ikke skulle myrde på en bestemt dag, men han burde myrde dagen etter (for eksempel når han trår ned på en irakisk ørken), vil min posisjon synes å være enda mer hårreisende. Det ville være det samme som å si at en dag faller steinen nedover, og dagen etter faller den oppover! Å kalle dette noen som helst konsekvent teori vil være som å kalle galskap sinnsfrisk.
Siden vitenskapelige teorier forutsetter konsekvent logikk, kan ikke en moralteori være både sann og falsk samtidig. En moralteori som godkjenner stjeling, for eksempel, står overfor et uoverkommelig logisk problem. Ingen moralteori burde, hvis den brukes korrekt, direkte eliminere oppførsel den definerer som moralsk mens den samtidig skaper oppførsel den definerer som umoralsk. Hvis alle burde stjele så var det ingen som kom til å stjele – noe som betyr at moralteorien aldri vil kunne praktiseres. Og hvorfor vil ingen stjele? Vel, fordi en mann bare vil stjele noe hvis han kan beholde eiendommen han stjeler. Han vil ikke ha noen interesse av å stjele lommeboken din hvis noen andre umiddelbart kommer til å stjele den lommeboken fra ham. Enhver moralteori som foreslår at «å stjele er godt», vil automatisk ikke være valid fordi det innebærer at eiendomsrett både er valid og ikke valid samtidig, og således ikke består testen for konsekvent logikk. Hvis jeg stjeler fra deg, sier jeg at din eiendomsrett ikke er valid. Men jeg vil jo allikevel beholde det jeg stjeler – og dermed sier jeg at min eiendomsrett er valid. Men eiendomsrett kan ikke både være valid og ikke være valid samtidig! På samme måte vil en moralfilosofi som godtar voldtekt møte samme motsetninger. Voldtekt kan aldri bli moralsk, siden ethvert prinsipp som godkjenner voldtekt møter de samme motsetningene. Hvis voldtekt er rettferdiggjort under prinsippet om at «å skaffe nytelse er alltid godt», så vil et slikt prinsipp automatisk ikke bestå testen for konsekvent logikk, siden voldtektsmannen muligens «skaffer nytelse», mens det helt klart ikke er tilfelle for hans offer. (Det samme er selvfølgelig tilfelle for mord og overfall).
Ved å underlegge moralteorier den vitenskapelige metode produserer man altså resultater som samsvarer med rasjonalitet, empiriske observasjoner og vanlig, sundt «bondevett». Mord, tyveri, brannstifting, voldtekt og overfall er alle bevist umoralske. (Universelle og positive moralske regler kan også bli bevist – som for eksempel validiteten til eiendomsrett og ikke-vold – men det skal vi snakke om en annen gang!)
For å hjelpe dere med å svelge en rimelig stor konseptuell pille, har jeg laget en tabell som hjelper med å sammenlikne teorier i fysikk og biologi med vitenskapelige teorier av foretrukket (eller moralsk) oppførsel.
[Edit: I am horrible with tables, Stefan, so I'll have to just translate in a way that you'll see which word or sentence in English translates into which word or sentence in Norwegian]
-
Physics - Fysikk
Biology - Biologi
Morality - Moral
Subject - Emne
Matter - Materie
Organic Matter – Organisk materie
Preferred behaviour for mankind – Foretrukket oppførsel for menneskeheten
Instance - Tilfelle
A rock – En stein
A horse – En hest
A man – En mann
Sample Rule - Eksempelregel
Gravity - Gravitasjon
The desire for survival – Ønsket om å overleve
Goodness - Godhet
Sample Theory - Eksempelteori
Entropy - Entropi
Evolution - Evolusjon
Property rights - Eiendomsrett
Sample Classification - Eksempelklassifisering
Matter/Energy - Materie/Energi
Reptile/Mammal - Reptil/pattedyr
Good/Evil - God/ond
Example - Eksempel
Matter cannot be created or destroyed, merely converted to energy and back.
Materie kan ikke skapes eller ødelegges, kun konvertert til energi og tilbake.
If it is alive and warm-blooded, it is a mammal.
Hvis det er i live og varmblodig, er det et pattedyr.
Stealing is wrong.
Å stjele er feil
Hypothesis - Hypotese
Atoms share common structures and properties, and so behave in predictable and consistent manners.
Atomer deler felles strukture og egenskaper, og oppfører seg således på forutsigbare og konsekvente måter.
Organic matter has rules – or requirements – that are common across classifications.
Organisk materie har regler – eller forutsetninger – som er felles på tvers av klasifikasjoner.
Human beings share common rules and requirements.
Mennesker deler felles regler og forutsetninger
Proof - Bevis
Logical consistency, empirical verification.
Konsekvent logikk, empirisk verifisering.
Negative Proof Example – Eksempel på negativt bevis
If mass does not attract mass, theories relying on gravity are incorrect
Hvis masse ikke tiltrekker masse, er teorier basert på gravitasjon feilaktige.
If organisms do not naturally self-select for survival, the theory of evolution is incorrect.
Hvis organismer ikke følger naturlig utvelgelse for overlevelse, er evolusjonsteorien feilaktig.
If communism succeeds, theories based on the universal value of property rights are incorrect.
Hvis kommunismen lykkes, er teorier basert på universell eiendomsrett feilaktige.
For å konkludere er det trygt å hevde at (a) moralske regler eksisterer, og (b) moralteorier må utsettes for den vitenskapelige metode, på samme måten som fysikk og biologi. I tillegg må enhver moralteori basert på ikke-universelle eller selvmotsigende prinsipper kunne ansees som falske.
Hvis libertarianisme skal lykkes, må vi utforske alle moralteorier og bud i et slikt lys – ellers gir vi bort moralsk sannhet til våre fiender, noe som bare vil sikre vår fortsatte fiasko.
For ytterligere å styrke verdien av dette poenget, skal vi gjøre nettopp dette i vår neste samtale: å benytte oss av den vitenskapelige metode på De Ti Bud, for å se hvilke som kan vise seg å være valide.
Stefan Molyneux har vært skuespiller, komiker, gullgraver, masterstudent, og programmvareentrepenør. Hans første roman, Revolution, ble utgitt i 2004, og han opprettholder en blogg.